I dag liker jeg den personen jeg ser

AV: MAJ-BRITT DAHL

Christine Krey ser ut som hun eier verden der hun skrider over catwalken. Men det har ikke alltid vært slik. 

Mørket i den fullsatte vakre salen sprekker når musikken og lyskasterne dundrer i gang Bergen Fashion Show. Stemningen er på bristepunktet. Klart for big time show! Og der kommer Christine Krey (21) og 32 andre flotte modeller feiende i de spenstigste kreasjoner. Hun har terpet og terpet på det hun skal gjøre, visualisert hvert trinn og hver bevegelse slik at plaggene hun presenterer kommer best mulig frem.

«Malplassert»

Siden Christine var liten jente, har hun drømt om å bli modell.

– Men jeg følte meg ikke pen nok, forteller hun.
Selvbildet ble ikke akkurat styrket av at hun et par år på barneskolen ble mobbet for de utstående ørene sine, og at mobbingen fortsatte selv etter at hun ble operert.

– Jeg var veldig usikker på meg selv, jeg følte meg liksom malplassert i verden. 

Tanken om en modellkarriere satt derfor langt inne. Samtidig fikk hun en del kommentarer fra andre om at hun som var så høy, måtte jo prøve modellyrket. Så etter en litt trå start med avslag fra det første byrået hun kontaktet, fikk hun kontrakt med byrået Rebel Models i 2019. Oppdragene varierer fra kjøpesentrenes kataloger, plakater og visninger av klær til messer og frisørkonkurranser. Hun elsker den hektiske stemningen før en visning, treningen på koreografien på catwalken, og det gode miljøet blant modellene i Bergen. Her er det ingen spisse albuer, alle oppmuntrer hverandre for at resultatet skal bli bra.

Var med i hele prosessen

Showet til Unity Sparks Bergen Fashion Week i lokalene til Bergen Internasjonale Kultursenter i midten av desember ble likevel en annerledes opplevelse for Christine.

– Vanligvis sjekker designerne det mest nødvendige som at plaggene passer hver modell, og at presentasjonen på catwalken blir som de ønsker. Men Francine i Unity Spark var veldig til stede for oss, hun tok nesten på seg en «mamma»-rolle og var opptatt av alle skulle ha det bra både før og etter showet. Vi fikk også være med på å planlegge selve catwalken. Vi filmet prøving av klær og møtene med designerne back stage, og la det ut på TikTok og Instagram. Hadde vi ideer, ble vi hørt – vi fikk faktisk være med i hele prosessen. Slik ble det mer personlig, og vi fikk eierskap til arrangementet. Det var kjempegøy og veldig kjekt å bli så verdsatt, sier Christine.

Moteshowet var også annerledes ved at artister med ulik bakgrunn fikk slippe til med egne låter mellom designernes visninger av kolleksjonene sine.

– Veldig smart å gjøre noe man ikke ser andre steder. Og så er det kult at Francine tør å satse slik, og at hun har visjoner for å synliggjøre folk med blandet bakgrunn. Det er jo sååå mange skjulte talenter i byen, sier Christine. 

«Må jeg bli så tynn?»

21-åringen er født og oppvokst i Bergen, tok linjen for studiespesialisering på videregående skole, og jobber i dag i en stor BikBok-butikk der hun blant annet har ansvar for kampanjer og utforming av butikken. I dag er det lite som minner om den lille piken som følte seg malplassert. Ryggen er rett, blikket fast. Hun vil jobbe med mennesker, og synes det er veldig kjekt å hjelpe folk i alle fasonger med å finne klær de ser godt ut i. Tenker hun noen år frem i tid, er drømmen å leve av å være modell. Men hun innser at mange drømmer om det samme, og at det er vanskelig å skille seg ut. Derfor vil hun sikre seg, så til høsten vurderer hun å studere interiørdesign, som også er en av hennes «passions». – Helt siden jeg var liten jente, har jeg lest interiørblader, ler hun. 

Christine er høy og slank, men ikke skinnmager som vi ser på modeller i størrelse 34 på catwalken i Paris, Milano, London og New York. Når hun tidligere så på bilder fra de store visningene i motemetropolene, tenkte hun «må jeg bli så tynn?». Men bergensbyrået hun er knyttet til, vil ha alle størrelser i stallen, og hun har fått mange jobber uten å være tynn, forteller hun.

– Hva har modellyrket gjort med deg?

– Når jeg ser på bilder av meg i dag, tenker jeg «å, hun der er en fin jente». Jeg liker den personen jeg ser. Og så gir det en god følelse å være den som blir valgt til noe. Jeg vet ikke om jeg har fått bedre selvtillit, men jeg har fått en god selvfølelse av å være modell.